Eline Kjelby Anfindsen

Kjære Eline! Det er med sorg vi ser at du er død. Du kom til oss som praktikant for Tormod i 1985. Du var hos oss til sommeren 1986. Våren 1986 flyttet vi fra Breistølen til Mulesvingen ,da var du en god hånd å holde i for Tormod. Vi fortsatte å holde kontakten i mange år, til stor glede for oss og for deg, tror vi. Vi har mange gode minner med musikk, dans og leker, når du var hos oss. Fred over minnet ditt. Hilsen Tormod og Ragnar, Kari og Svein

Kjære, snille Eline Du var min passepike gjennom hele oppveksten, og alltid var du en omsorgsfull og kjærlig dadda. Lenge etter at jeg var blitt stor nok til å passe meg selv uti gaten var du tilstede i mitt liv. Passet på at jeg hadde det bra. Og alltid var det plass til meg hos deg og din mor. Etter at vi begge ble voksen fortsatte vi heldigvis å beholde kontakten, selv om den ble mer sporadisk etter at jeg flyttet. Evig glad i deg, Eline

Det var med stor sorg vi i Bergen Astronomiske Forening mottok budskapet sist laurdag om at Eline var død. Eline har vore medlem i foreininga sidan starten av 2000-talet, og møtte opp på nesten kvart einaste medlemsmøte og andre arrangement som vi arrangerte. Vår forening består av nesten berre mannfolk, og ho var vanlegvis den einaste kvinna i forsamlinga. Det som kjenneteikna Eline var at ho var snill, omtenksom og litt beskjeden. Ho var den som ofte tok med seg og delte ut boller eller kaker til kaffien på våre møter. Ho prøvde ikkje å skjule kreftsjukdomen som ho levde med i lang lang tid. Etter stadige sjukehusopphold, kom ho likevel raskt tilbake til foreningsmøta våre - som ho elska. Der møtte ho andre med same interessa, og i tillegg vart ho ein del av eit sosialt fellesskap med andre som ho trivdest saman med tass i at ho oftast var den einaste kvinna. Seinast i mars i år møtte ho opp på Årsmøtet i foreninga. Sjølv om ho var tydeleg prega av sjukdommen, kom likevel dødsbudskapet som eit sjokk for fleire av oss. Som venn med henne på Facebook, oppdaga vi at Eline også var ein svært dyktig diktskrivar og ein ivrig Brann-supporter. Astronomien var likevel noko av det aller viktigaste i livet hennar. Då Eline og fleire av oss i foreininga deltok på «Kom deg Ut-dagen» på Fløyen i 2016 sa ho tydeleg og klart: «Astronomien er min lidenskap og hobby!». Du blir sårt savna Eline!

Forferdelig trist at du er gått bort Eline. Vi har hatt mange fine stunder sammen i koret. Du elsket å synge. For ikke å snakke om alle de fine diktene du skrev. Kommer til å savne deg. Hvil i fred.

Kjære, gode Eline. Vi minnes deg med glede for musikken og kjærligheten til menneskene rundt deg. Hilsen Vera, Gunnar og Mona Emmerhoff

Takk for fine år i kjøkkelvik barnehage️Du var en herlig, engasjert varm person som ga mye til både barn og voksne. Du vil alltid bli husket og jeg har mange fine minner om deg med meg videre i livet️Takk Eline ️

Kjære gode Eline. Du satt gode spor hos barn og voksne du møtte på din vei. Ditt gode humør og enestående engasjement påvirket oss alle. Snill, omtenksom og kjærlig. Vi vi tenker på deg. En siste hilsen Nikolai Alexander, Martin, Oliver, Stine og Thorbjørn.

Tenk at jeg skulle være så heldig å få deg inn i livet mitt, Eline. At du kom inn døren i Kjøkkelvik barnehage og ble værende hos oss.. Her fikk små og store glede seg over alle dine talenter innen drama og musikk, alle dine fortellinger og karakterer. Her ble både store og små omfavnet av din sterke omsorg og nærhet, og her ble vi overøst med gode ord titt og ofte. Du gav så mye til så mange, kjære venn. At verden har mistet en engel har aldri vært sannere for meg. Du hadde en misjon her på jorden, og den fylte du perfekt. Du løftet menneskene rundt deg på alle måter. Takk for alt du gav oss, skjønne Eline. Vi vil savne deg. Hvil i fred

Et utelukkende godt hjerte har slått sine siste slag. Det var en stor glede å kjenne deg Eline, du ville alle andre bare godt. Tror faktisk ikke det fantes et ondt fiber i deg. Synge, leke og dramatisere, det var DIN greie. Husker forstsatt så godt den gang på Alver Hotel da du dro frem en av dine figurer og jeg lo så jeg holdt på å dette sammen. Problemet var bare at jeg hadde knekt ribben, så det var så vondt å le. Det var imidlertid umulig å la være. Nå har du fått ro og fred for dine plager og vi lyser alle fred over ditt minne <3