Kjære Mormor!
Takk for all kjærlighet og støtte som du har gitt meg. I hele min barndom, var Morfar og spesielt du, utrolig viktige for Mamma og meg. Det var aldri et nei til svar, når vi trengte hjelp til noe. I flere år sov jeg vel så mange netter i Vikja hos dere, som hjemme, da jeg alltid ville til «Mommo». Det var så godt å alltid vite at du bare var 3 hus unna.
Når mine kjære søstre, Annicka og Pia-Catharina kom til verden, var din støtte til mamma og oss 3, helt uvurderlig. Takker deg så utrolig mye, for så mange gode minner. Jeg hører latteren din når jeg tenker på deg. Den som alltid inneholdt et lite grynt, som minnet om snorking eller en gris som grynter. Du var kjærlig, snill, bestemt, sta, og du stod alltid opp for dine.
Savner ditt spøkefulle lynne, og ærlige kommentarer, som kom rett fra leveren. Det måtte man bare stålsette seg for. :) Du var en ekte rappkjeftet byjente, som levde halve livet ditt, sammen med en ekte stril fra Sølsvikja.
Temperamentet var også på plass, men du landet alltid fort.
Smilet og latteren var som nevnt, aldri langt unna.
Når demens overtok din hverdag, ble du til tider frustrert, men humøret var godt likevel. Det har vært tungt for oss alle, og dine barn, har alltid vært så flinke å besøke deg.
Mormor du minnes med kjærlighet, takk for alt!
Hvil i fred.
-Lullen-
Vis mer
Vis mindre