Mathea Karolina Viksøy Økland

Hvil i fred kjære tante Mette

Kjære gode, snille farmor Når jeg tenker på deg, tenker jeg på den trillende latteren din. Jeg tenker på at du sitter på terrassen og steker verdens beste vafler. Jeg tenker på den omsorgen du viste til alle rundt deg - spesielt til oldebarna dine.  Jeg tenker på de lange, gode klemmene du ga, som varte og varte. Du holdt oss så godt fast! Jeg skulle ønske jeg bare kunne fått èn til sånn klem fra deg, farmor. Catrine har forklart så godt hvordan du var som farmor, både i oppveksten og etter vi var blitt voksen. Jeg kjenner meg så godt igjen.  Det er så trist å tenke på at du nå er borte. At vi aldri skal sees igjen... Men midt i sorgen, kjenner jeg også på en takknemlighet. Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har fått ha akkurat deg som farmor.  Det er snart 6 år siden Kalle, barna og jeg flyttet inn i Håkonshella, og i nesten 5 år bodde vi sammen i huset som du og farfar hadde bygget. Når dere spurte om vi ville flytte inn, ble jeg så glad! Jeg ble glad for at dere ønsket at vi skulle overta, jeg ble glad for at vi skulle få bo på den fantastiske plassen som Håkonshella er. Men det jeg så mest frem til, var å få tilbringe mer tid sammen med deg og farfar.  Vi fikk 5 år i Håkonshella med deg, farmor. 5 år med både gleder og sorger. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk disse årene så nærme deg. Vi har vært uenig om ting, men vi har alltid blitt enig.  Tiden etter at farfar døde har vært tung - spesielt for deg, farmor. Du klarte ikke se for deg et liv uten han og satt fast i sorgen. Det var så vondt å se. Vi prøvde virkelig å muntre deg opp... Innimellom lo og smilte du, men jeg tror det var mest for å gjøre oss glad. For smilet rakk aldri helt til øynene dine, og selv om du ønsket å føle glede, så klarte du ikke det. Jeg tror sorgen satt for dypt...  Det er en trøst å tenke på at du og farfar er sammen igjen nå. Dere var så rett sammen. Men så begynte du å bli mer og mer forvirret. Du visste til tider ikke forskjell på dag og natt, og ikke hvor du var. Du klarte ikke å orientere deg og vi måtte etterhvert innse at du ikke lenger kunne bo i Håkonshella. Det var en tung avgjørelse. Den dagen du fikk plass på sykehjem og jeg forsto at du aldri kunne komme tilbake, var tung. Det var så vondt å se deg reise. Jeg skulle så gjerne ønske at du kunne fått ditt siste år hjemme. Det var både ditt og mitt ønske, som jeg ikke klarte å oppfylle.  Men på sykehjemmet fikk du det veldig godt og jeg forsto etterhvert at dette var det riktige for deg. Selv om du ikke forsto det selv, blomstret du. Du fikk venner, var mer aktiv og sosial. Og du ble mindre forvirret. Det var godt å se og lettet litt på samvittigheten min. Jeg skulle sånn ønske at jeg hadde fått besøkt deg den siste tiden, farmor. Jeg skulle sånn ønske at du kunne fått en begravelse der alle du var glad i kunne komme. Du hadde fortjent det, du som var så omtenksom mot alle andre. Men det er nok mange-mange som følger med i tankene i dag. - Eg savner deg sånn!  Det sa du alltid til meg når jeg ringte deg. Enten jeg bare var på jobb noen timer, eller borte i flere dager. De ordene får jeg aldri mer høre fra deg, men jeg vil fortsatt si det til deg. Eg savner deg sånn, farmor...

Kjære farmor️ Du sa alltid:  "Morgendagen kjenner ingen, jeg er blitt gammel og vi vet ikke hva som skjer i morgen."  Jeg klarte aldri å ta det innover meg. Du har alltid vært her og skulle alltid være her. Du hadde så rett, så rett. Når jeg lå meg mandag hadde jeg ikke trodd at jeg skulle våkne opp til at den morgendagen du alltid pratet om var kommet. Jeg sa alltid at du kom til å få brev fra kongen på 100 års dagen din. Jeg trodde faktisk at den dagen skulle komme, men jeg tok dessverre feil.. Jeg vet ikke hva alle i familien gjorde den dagen jeg ble født, men jeg vet hva du gjorde den dagen. Det fortalte du meg hver gang jeg var på besøk. Historien var alltid lik, så den kan jeg, og den vil aldri forsvinne ut fra minnet mitt.  "Catrine, den dagen du ble født var en stor dag. Jeg var på jobb og når beskjeden kom, løp jeg og kjøpte kringle, dekket bord på kontoret og så hadde vi fest og feiret at det endelig var kommet en jente til oss." Du og farfar hadde bare to barnebarn, og at dere var glad i oss, det la dere aldri skjul på. Oldebarna dere fikk, jeg er så glad dere fikk bli kjent med alle 6. Når jeg gikk gravid med Niklas var dere redd dere ikke skulle få treffe han. Men det gjorde dere heldigvis. Du var så glad i alle 6, det la du aldri skjul på.  Vaflene dine, fiskegratengen, fiskekakene, krumkakene,de brune små julekakene, julebrød, ostekaken. Ja, jeg kan fortsette å ramse opp alt de gode du disket opp med. Flatbrød og kavring hadde fast plass  i stekovnen. Korni flatbrød med godt med smør på, ja det ville eg alltid ha når jeg som liten var på besøk. Du lærte meg å lage hjemmelaget brun saus, tenker på deg hver gang jeg lager det.  Minner er det masse av,: Viksøy, helgene hos dere når jeg var liten, strikkelabbar, is, sommer på plenen, julegavene vi måtte hente i håkonsella midt i gaveåpningen på selveste julekvelden, 1 juledag og 1 nyttårsdag hos dere, den faste telefonen på bryllupsdagen deres, selveste nyttårsaften.  Du passet på oss. Hver gang jeg skulle låne hytten kom den faste tlf:  "Det er karbonader i frysen , lapskaus i skapet, telys og servietter i skuffen".  Du fikk oss tidlig til å begynne å samle kaffe-, middagsservice og bestikk til bursdager og jul. Når jeg flyttet hjemmefra kom kisten farfar hadde laget med masse utstyr, ullteppe, sengetøy, duker m.m. Du og tante Liv hadde tilogmed samlet sammen fra kjøkkenskuffer og skap, ting dere mente jeg trengte. Jeg har alle tingene enda og det er gode minner.  Jeg er så takknemlig for alt du og farfar har gjort for oss, for all hjelp og for at akkurat du er min farmor. Det har aldri vært tvil om hvor høyt elsket vi var. Vi har vært bortskjemt med både godord og de beste lengste klemmer.  Terje kaller meg ofte for Matheo. Jeg passer på at alle på besøk får noe å spise, snakker på innpust og utpust akkurat som du gjorde. Terje sitter stille og hører eller kanskje han lukker ørene. Jeg må innrømme at jeg er enig med Terje, jeg tror faktisk jeg har arvet snakke - og omsorgsgenet ditt og nå er det gått videre til William, mens Julian har den mer rolige siden til farfar. Niklas vet jeg ikke enda annet enn at han bærer navnene deres videre. Når det kommer brev med Niklas Matheo Økland, så leser eg automatisk Nils og Mathea Økland ️  Hver gang jeg skulle gå hjem fra dere, de siste årene fra deg, så sa du alltid : "Eg e så glad i deg Catrine , i Terje og i guttane . Takk for at eg har dåke." Nå reiser du og eg vil si :  Eg e så glad i deg farmor og takk for at eg og vi har fått ha deg i livet vårt️ Du aner ikke kor vi kommer til å savne deg.  Fineste farmor med det største hjertet️

Minneord for Mathea Karolina Viksøy Økland. Begravelse i Loddefjord kirke fredag 17. april kl. 10.00. Når vi i dag er samlet her ved Mathea Karolina Viksøy Øklands båre så er det for å ta avskjed, men også for å minnes. Mathea ble født 22. april 1927 på Viksøy i Sund. Hun fikk sin oppvekst der i søskenflokken på etter hvert i alt sju søsken, hun hadde tre brødre og tre søstre. De bodde på et lite småbruk, og levde av fiske og det småbruket kunne gi. Mathea fikk vanlig skolegang i folkeskolen. Så var ikke Mathea veldig gammel da hun flyttet til Bergen for videre skolegang, og bodde hos en søster der i flere år. Hun gikk handelsskole, og begynte så i arbeid i butikk på Håkonshella. Der traff hun Nils Økland og de ble gift i 1954. Året etter ble guttene, tvillingene Svein og Hans, født. Seinere er svigerdøtrene, Gerd og Kjersti kommet til, og to barnebarn; Catrine og Anette. Til slutt er det også blitt seks oldebarn; Odin, Julian, Marthe, William, Vilde og Niclas Matheo. Mathea var svært glad i familien sin. Hun var snill og omtenksom. I arbeidslivet jobbet Mathea i mange år på kontoret hos entreprenør Alfred Andersen. Etter det var hun hos Brødrene Ulveseth i ca. 30 år og var svært populær der. Mathea var alltid knyttet til Viksøy, og hun og Nils fikk bygd seg hytte der for 50 år siden. Den har vært svært mye brukt. Ellers var Mathea flittig med å strikke og det ble mange par labber. Hun var i det hele tatt huslig, og god med mat, f.eks. å lage fiksekaker. Hun var også med i Sanitetsforeningen. Mathea ble enke i juni 2017 da Nils døde. Det var et tungt slag for henne. Selv hadde hun en god helse gjennom livet. Men døden kom brått da hun ble smittet med coronaviruset. Mathea døde mens hun sov 7. april.