Kjære farmor️
Du sa alltid:
"Morgendagen kjenner ingen, jeg er blitt gammel og vi vet ikke hva som skjer i morgen."
Jeg klarte aldri å ta det innover meg. Du har alltid vært her og skulle alltid være her. Du hadde så rett, så rett. Når jeg lå meg mandag hadde jeg ikke trodd at jeg skulle våkne opp til at den morgendagen du alltid pratet om var kommet. Jeg sa alltid at du kom til å få brev fra kongen på 100 års dagen din. Jeg trodde faktisk at den dagen skulle komme, men jeg tok dessverre feil..
Jeg vet ikke hva alle i familien gjorde den dagen jeg ble født, men jeg vet hva du gjorde den dagen. Det fortalte du meg hver gang jeg var på besøk. Historien var alltid lik, så den kan jeg, og den vil aldri forsvinne ut fra minnet mitt.
"Catrine, den dagen du ble født var en stor dag. Jeg var på jobb og når beskjeden kom, løp jeg og kjøpte kringle, dekket bord på kontoret og så hadde vi fest og feiret at det endelig var kommet en jente til oss."
Du og farfar hadde bare to barnebarn, og at dere var glad i oss, det la dere aldri skjul på. Oldebarna dere fikk, jeg er så glad dere fikk bli kjent med alle 6. Når jeg gikk gravid med Niklas var dere redd dere ikke skulle få treffe han. Men det gjorde dere heldigvis. Du var så glad i alle 6, det la du aldri skjul på.
Vaflene dine, fiskegratengen, fiskekakene, krumkakene,de brune små julekakene, julebrød, ostekaken. Ja, jeg kan fortsette å ramse opp alt de gode du disket opp med. Flatbrød og kavring hadde fast plass i stekovnen. Korni flatbrød med godt med smør på, ja det ville eg alltid ha når jeg som liten var på besøk. Du lærte meg å lage hjemmelaget brun saus, tenker på deg hver gang jeg lager det.
Minner er det masse av,: Viksøy, helgene hos dere når jeg var liten, strikkelabbar, is, sommer på plenen, julegavene vi måtte hente i håkonsella midt i gaveåpningen på selveste julekvelden, 1 juledag og 1 nyttårsdag hos dere, den faste telefonen på bryllupsdagen deres, selveste nyttårsaften.
Du passet på oss. Hver gang jeg skulle låne hytten kom den faste tlf:
"Det er karbonader i frysen , lapskaus i skapet, telys og servietter i skuffen".
Du fikk oss tidlig til å begynne å samle kaffe-, middagsservice og bestikk til bursdager og jul. Når jeg flyttet hjemmefra kom kisten farfar hadde laget med masse utstyr, ullteppe, sengetøy, duker m.m. Du og tante Liv hadde tilogmed samlet sammen fra kjøkkenskuffer og skap, ting dere mente jeg trengte. Jeg har alle tingene enda og det er gode minner.
Jeg er så takknemlig for alt du og farfar har gjort for oss, for all hjelp og for at akkurat du er min farmor. Det har aldri vært tvil om hvor høyt elsket vi var. Vi har vært bortskjemt med både godord og de beste lengste klemmer.
Terje kaller meg ofte for Matheo. Jeg passer på at alle på besøk får noe å spise, snakker på innpust og utpust akkurat som du gjorde. Terje sitter stille og hører eller kanskje han lukker ørene. Jeg må innrømme at jeg er enig med Terje, jeg tror faktisk jeg har arvet snakke - og omsorgsgenet ditt og nå er det gått videre til William, mens Julian har den mer rolige siden til farfar. Niklas vet jeg ikke enda annet enn at han bærer navnene deres videre. Når det kommer brev med Niklas Matheo Økland, så leser eg automatisk Nils og Mathea Økland ️
Hver gang jeg skulle gå hjem fra dere, de siste årene fra deg, så sa du alltid : "Eg e så glad i deg Catrine , i Terje og i guttane . Takk for at eg har dåke."
Nå reiser du og eg vil si :
Eg e så glad i deg farmor og takk for at eg og vi har fått ha deg i livet vårt️ Du aner ikke kor vi kommer til å savne deg.
Fineste farmor med det største hjertet️
Vis mer
Vis mindre